Tarehøsting

FMC har en flåte av spesialtilpassede fartøy for høsting av stortare. Fartøyene er bemannet med et meget erfarent mannskap og taren høstes ved hjelp av tindetrål som vi selv har utviklet.

Slik høster vi tare

Ekkolodd og erfaring er de viktigste hjelpemidler for å kunne høste i tareskogen. Taretrålsleden som benyttes har ståltinder og er tre meter bred. Redskapet ser ut som en stor bærplukker og vil i all hovedsak sveve over havbunnen. Tarestilken fester seg mellom tindene og hele stortareplanten tas opp, med blad, stilk og hapter. Svinnet av planter som rykkes løs, men som ikke følger med trålen opp, er svært begrenset. Et trålhal varer fra et halvt til to minutter og kapasiteten er om lag ett tonn tare per trålhal. Tarehøsting med trål er ikke noe nytt. FMC startet med mekanisk tarehøsting ved hjelp av trål allerede i 1963.

Ekkolodd og erfaring er de viktigste hjelpemidler for tarehøsting
Taretrålslede
 

Det meste blir stående urørt

Sammenlignet med hogst av skog, er det en svært begrenset andel av stortaren som høstes i et område som er åpnet for tarehøsting. Stortaren vokser på berg- og steingrunn. Avhengig av hvor kupert sjøbunnen er, vil et høstefartøy typisk få med seg om lag en fjerdedel av taren. Det innebærer at det meste av taren på et felt som er åpnet for høsting blir stående urørt. Det er bare de voksne stortareplantene som fanges opp av trålen. Tarerekrutter, det vil si unge tareplanter, blir stående igjen og vokser raskt når de får tilgang på sollys. Det betyr at fisk og marine organismer finner skjul selv på felt som er nylig høstet.

Etter høsting blir taren levert til mottaksstasjoner der den kuttes og lagres for videre transport til alginatfabrikken. FMC har i økende grad tatt i bruk fraktebåter som høstefartøyene levere fangsten direkte til, før denne frakter stortaren til alginatfabrikken på Vormedal, syd for Haugesund.

FMC har selv vært bidratt til å utvikle forvaltningsmodellen, og i tråd med gjeldende regulering går det fire til fem år mellom hver gang et felt kan høstes, noe som sikrer reetablering av tareskogen før neste høsting kan finne sted. Det er Fiskeridirektoratet som bestemmer hvilke områder det kan høstes og det fastsettes lokale forskrifter som utarbeides i samråd med fylkeskommunene.

Taretråleren «Stortaren» under taretråling.

Copyright © 2018 DuPont Nutrition & Health