Tareskogen

Tareskogen har stor betydning for livet i havet og representerer en av de mest produktive biotopene som finnes utenfor kysten av Norge.

I likhet med andre tang- og tarearter tar stortaren til seg vann, karbondioksid og næringssalter. Med sollyset som energikilde dannes karbohydrater ved hjelp av fotosyntese. Vanligvis blir bare en liten del av den primærproduksjonen stortaren står for, omsatt gjennom direkte beiting på tareplanter. Mer enn 95 % av årsproduksjonen blir i stedet omsatt gjennom at dyr spiser løsrevne tarerester og at filtrerende dyr spiser små tarepartikler samt bakteriell aktivitet.

Påvekstorganismer

Produksjon av tare er grunnlaget for en stor sekundærproduksjon knyttet til tareskogen gjennom

spesialiserte næringskjeder. Der er også en rekke påvekstorganismer (epifytter) på stortareplantene. Dette kan være andre alger eller dyr. Når det gjelder epifytter, så er mengden av disse knyttet til dybde, årstid og alder på taren. Vi finner flest i relativt grunne områder med mye sollys, på ettersommeren og inngangen til høsten, og på planter som er blitt noen år gamle. Voksestedet er også av betydning, slik at det høyeste antallet så langt er funnet i Hordaland, og det laveste i Finnmark.

Skjul og ly

Tareskogen gir ly for organismer som ikke er direkte knyttet til den. Vi finner gjerne fiskearter som lyr, sei og torsk over tareskogen. Mellom tareplantene har vi gjerne leppefisker, torsk og sei, samt ulike små krepsdyr. Dessuten finnes mange arter knyttet til epifyttene, for eksempel krepsdyr som amphipoder (tanglopper) og isopoder (tanglus). I hulrommet i stortarens festeorganer (hapterer) finnes også mange ulike arter av dyr som børstemakker, muslinger, amphipoder, isopoder, småkrabber og trollhummere. På bunnen mellom stortareplantene finnes ulike andre alger og ulike dyr som kråkeboller, sjøstjerner, sjøanemoner, snegler og skjell. Tareskogen representerer med andre ord et svært produktivt og artsrikt område.

Det meste får stå i fred

Vi høster i gjennomsnitt om lag en tredjedel av bestanden i de feltene hvor myndighetene har åpnet for tarehøsting. Feltet står deretter urørt i 5 år (4 år i Rogaland). Samme hvordan vi foretar beregningene, er høstingen av et begrenset omfang. Med en trålesyklus på fem år og inndeling av årsfelter i vinter- og sommerfelt, vil 90 prosent av høsteområdene ha uforstyrret gjenvekst hvert år. Stortaren feller bladet hvert år, og bladet utgjør ca. 40 prosent av planten. Sammenlignet med naturens egne mekanismer har tarehøstingen en svært begrenset påvirkning. Den trålen vi bruker er selektiv slik at det bare er de største plantene som høstes. Når disse er tatt, blir det mer lys tilgjengelig for de som står igjen, og disse vokser da svært raskt. Nærmere 40 års erfaring med taretråling har vist at tarehøstingen i Norge representerer en bærekraftig innhøsting på naturens egne premisser.

Copyright © 2018 DuPont Nutrition & Health