Kråkeboller

Store områder rundt om i verden kan fra tid til annen bli nedbeitet av kråkeboller. Kråkeboller er derfor noe som alle som høster tare er oppmerksomme på.

Store områder med stortare ble på 1960- og 70-tallet nedbeitet av kråkeboller. Hele området fra Finnmarkskysten og sørover til Trøndelag ble beitet ned, spesielt i indre og mindre bølge-eksponerte områder. Etter denne perioden har stortaren langsomt men sikkert vokst tilbake fra Trøndelag og nordover til nordlige deler av Nordland. Fortsatt sees endel nedbeiting i indre og mindre eksponerte strøk. Det er den grønne kråkebollen Strongylocentrotus droebachiensis som står for majoriteten av nedbeitingen. Derfor overvåkes disse områdene spesielt, og på f.eks. på østsiden av Frøya er det heller ikke åpnet for høsting av stortare pga. forekomster av kråkeboller.

Havforskningsinstituttet har siden 2004 overvåket høsting og gjenvekst av stortare, og kråkeboller er inkludert i dette arbeidet.

Kråkebollene kan effektivt fjernes ved bruk av brent kalk. Eksempelvis har Havforskningsinstituttet gjennomført vellykkede forsøk i Porsangerfjorden. Kalken gjør at kråkebollene dør raskt og at tareskogen gjenopprettes, i løpet av ett års tid. Gjenoppretting av tareskogen gjennom å fjerne kråkeboller kan bli et viktig klimatiltak. NIVA har beregnet at gjenoppretting av tareskog som nå er beitet ned av kråkeboller kan bidra til å binde ytterligere 30 millioner tonn CO2. I tillegg til å utgjøre et viktig bidrag i reduksjon av CO2 i Norge, vil gjenoppretting av tareskogen gi gode vilkår for fisk og marine organismer, samt høsting av denne betydelige og fornybare ressursen.

Copyright © 2018 DuPont Nutrition & Health