Fisk

Det er svært sjelden at det fanges fisk sammen med tarehøstingen. Det er heller ikke påvist at tarehøsting av stortare i Norge har en negativ effekt for fiskeressursene.

En undersøkelse som Havforskningsinstituttet publiserte våren 2000, gir interessant informasjon om fisk og tarehøsting. På et felt i Øygarden i Hordaland ble det foretatt høsting på den ene siden av en bukt, mens den andre siden ble stående urørt. Mengden fisk ble registrert ved flere anledninger både før og etter tarehøstingen. Resultatene viste at den totale mengden fisk holdt seg på samme nivå i det høstede området som det urørte. Det var likevel mindre ikke-stimgående torskefisk i området som var høstet, men til gjengjeld var det mer stimgående torskefisk enn i det urørte området.

Rapporten konkluderer på følgende måte:

«Den effekten av taretråling på tettleik og fordeling av fisk som vi har kunna visa gjennom dette forsøket, må seiast å vera liten. Tettleiken av både leppefisk og torskefisk var like høg i det trålte området som i området med intakt tareskog».
– «Havets miljø», Kjersti Sjøtun 1999.

Det er med andre ord først og fremst ansamlingen av fisk som kan forandres i en kort periode etter tarehøstingen er gjennomført.

Undersøkelser som ikke skremmer fisken

Senere er det gjort flere undersøkelser, hvor vi registrerer at det det trekkes mer vidtgående konklusjoner enn hva det er grunnlag for. Vi opplever også at enkelte fiskere er raskt ute med å gi tarehøstingen skylda hvis de ikke får den fisken de forventer. Vi er opptatt av at det må legges til grunn registreringer av fisk før og etter høsting. Faktiske tarebestander må evalueres før og etter tråling slik at man vet nøyaktig hvor og hvordan tareuttaket har vært. Videre må det brukes metodikk som ikke skremmer fisken og som registrerer mengden over et lenge tidsrom.

Blant de studier som er gjort av fisk relatert til tareskog, er det i stor grad brukt ROV, og dette gir et øyeblikksbilde av en tilstand. Det er ikke en tilstrekkelig metode for å påvise mengden, ettersom ROV vil kunne ha en skremmeeffekt på fisk, og dessuten ha en kort observasjonstid. Registreringene kan gi gode opplysninger om selve tareskogen, men de har sine begrensninger for fisk som er i bevegelse.

Havforskningsinstituttet: Få negative effekter

Havforskningsinstituttet overvåker tareskogen og har i den senere tid gjort en del studier med bruk av bevegelig kamera. Et lite kamera har sannsynligvis mindre skremmeeffekt enn ROV. Med denne metoden er det ikke rapportert noen særskilt negativ effekt når det gjelder fisk relatert til tarehøsting.

Havforskningsinstituttet ser imidlertid svakheten både ved denne metoden og omfanget av studiene. De har derfor utviklet ny metodikk ved bruk av faststående kamera slik at man både unngår å skremme bort fisken og at det gis kontinuerlige tidsserier i registreringen. Med kamera får de likevel ikke registret forholdene når det er mørkt, og fisk foretar ikke bare årstidsvandringer, men også døgnvandringer. I tillegg er det foretatt prøvefiske med ulike redskaper. Det er ikke observert forhold som tyder på spesielle negative effekter i relasjonen mellom fisk og tare i et høsteområde, i forhold til et referanseområde.

Copyright © 2018 DuPont Nutrition & Health