Bølgedemping

Det har vært hevdet at stortaren har en bølgedempende effekt og at tarehøsting dermed kan gi erosjon og skader på sandstrender. Det er imidlertid ingen holdepunkter for at tarehøsting gir erosjon i nevneverdig grad.

Da det oppsto erosjon av sandstrender på Jæren ble det stilt spørsmål om hvorvidt tarehøsting var årsaken. Nærmere undersøkelser viste imidlertid at det var andre årsaksforhold. Det var mer uvær enn tidligere og det var en tilsvarende erosjon på steder der det ikke var høstet stortare. Tarehøstingen fortsatte derfor som før, og sanden kom tilbake igjen. Den 5. januar 2002 sto følgende å lese i Stavanger Aftenblad:

«Jærstrendene bygger seg opp. Aldri har sanddynene vært så store og fine som nå, mener Jæren friluftsråd. Fagfolk er enige i at sanddyne-systemene er mindre sårbare for erosjon fra havet enn antatt for noen år siden». De som i 1990-årene mente at taretråling forårsaket problemer for sanddynene, har nå gått bort fra denne forklaringen.

Liten bølgedempende effekt

De seneste studiene som er gjort er laboratoriestudier på NTNU av erosjon langs Jærkysten. De tyder på at taren kan ha en viss bølgedempende effekt, men at denne er så liten at den må betraktes som uvesentlig. Disse studiene er beskrevet i et doktorgradsarbeid ved NTNU, og dette arbeidet kommenterer også annen relevant forskning.

Resultatene av disse studiene danner også grunnlaget for konklusjonen i «Forvaltningsplan for tang og tare». Her heter det følgende:

«Undersøkelser og statistikk fra Det norske meteorologiske institutt viser at bølgeklimaet varierer fra år til år. En analyse fra SINTEF viser at på dypt vann utenfor Jæren var signifikant (gjennomsnittlig) bølgehøyde 6.0 m eller mer 0-1 ganger per år på slutten av 1950-årene men opp til 19 ganger per år i begynnelsen av 1990-årene. Det er også en merkbar sammenheng mellom høye bølger og høye vannstander på Jæren. De siste modellforsøkene fra SINTEF tyder på at tarens bølgedempende virkning er liten og denne virkningen avtar med økende bølgehøyde og vannstand (Løvås, S. M. 2000). De foreløpige konklusjonene synes å være at klimatiske forhold spiller en avgjørende rolle som årsak til erosjon».

Høy vannstand og storm eroderer sandstrender

Etter studiene fra SINTEF, som også er tatt med i Forvaltningsplan for tang og tare, og med sandstrendene intakte på Jæren, har det vært liten oppmerksomhet på tarehøsting relatert til bølgedemping. Problemstillingen ble imidlertid reist på nytt i forbindelse med orkanene «Berit» og «Dagmar» i november og desember 2011. Ved begge orkanene ble det registrert skader, og vi observerte selv enorme mengder tare som ble revet løs. Det var ikke bare hele planten som ble revet løs, men også stilken var brukket i to. Vi registrerte også nedgang i tilgjengelig tare på høstefeltene i denne perioden.

Hvordan tolker vi dette? Vi kan konstatere at det var ekstremt høy vannstand og høye bølger ved orkanene i 2011. Tar vi utgangspunkt i konklusjonene til Stig Magnar Løvås, kan vi konstatere at den bølgedempende effekten til tare er minimal. At tare både blir revet løs og brekkes, tyder på at naturkreftene langt overgår tarens bølgedempende effekter. Skadene er dermed som forventet på basis av rapporten fra Løvås, og da er det altså ikke høsting av tare som er årsak. Det som går fram av rapporten til Løvås er at den bølgedempende effekten er størst ved lav vannstand og små bølger. Men lav vannstand og små bølger vil ikke ha noen praktisk betydning for erosjon av strender.

Bølgedempingens effekter av tarehøsting er også studert av professor Martin Mork og hans studenter ved Geologisk Institutt, Universitet i Bergen. Ut fra disse studiene er det ikke påvist noe som skulle tilsi at taretråling forårsaker erosjon, ettersom det ikke ble funnet en større dempningseffekt mellom et høstet og ikke tarehøstet område.

Copyright © 2018 DuPont Nutrition & Health