Andre marine arter

Miljøet i tareskogen er godt vant med at eldre tareplanter blir borte. Det skjer i stor grad naturlig, gjennom at tareplantene rives løs av stormer og uvær og ved at stortaren feller bladene sine hvert år.

østingen er en ren stortarehøsting. Det er de store plantene av stortare med påvekst som tas opp. De mindre tareplantene blir stående igjen. Stortaren vokser på berggrunn og på steiner. Er taren festet i småstein, kan disse følge med på enkelte felter. Det vil også kunne følge med små slangestjerner, amfipoder og skjell m.m. som lever inne i festeorganene (hapterene). Det som kanskje vil forbause de fleste, er hvordan stortaren blir liggende stablet i trålen nær sagt uten andre synlige organismer enn påvekstene på stilk og blad. Det er også gjort undersøkelser som viser at et tareskogssamfunn restitueres raskt etter en påvirkning som taretråling. Det er likevel en del påvekster –

epifytter – som bruker flere år før de er fullt ut restituert. I den forbindelse må det nevnes at det i påfallende stor grad er variasjoner med årstid. De fleste vil bli overrasket over hvor dominerende påvekstene er på sensommeren i forhold til vinteren. Årstidsvariasjonene er derfor på mange måter mer påfallende enn aldersvariasjonene.

Rekolonisering er studert særskilt i en hovedfagsoppgave, og der blir det konkludert på følgende måte: «Faunaen hadde flere økologiske spredningskilder i det forstyrrede området. Grus, stein, algerester og avbrukne hapterer fungerte som habitat for flere dyregrupper. Disse hadde således kort vei å bevege seg ved rekolonisering til taregjenvekst. Faunaen er derfor nødvendigvis ikke avhengig av avstanden til nærmeste urørte tareskog. Tareskogsamfunn restitueres raskt etter puls forstyrrelser (taretråling og storm) og fremstår som lite sårbar for slike forstyrrelser, fordi faunaen har stor evne til rask rekolonisering.» (Waage Nielsen 2000).

Copyright © 2018 DuPont Nutrition & Health